Fire lys brant på adventskransen

Det var helt stille, så stille at man kunne

høre lysene lysene snakke til hverandre

Det første lyset sukket og sa:

''Mitt navn er fred Jeg skinner klart,

men menneskene vil ikke ha

fred, de vil ikke ha meg''

Lyset ble mindre og mindre, til

slutt slukket det helt

Det andre lyset sa:

''Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig

Menneskene vil ikke vita av Gud lenger

Det er meningsløst

Det er meningsløst at jeg brenner''

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:

Mitt navn er kjærlighet.

Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne

Menneskene overser meg

De sier ser bare seg selv og ikke de andre

som skulle elske

Også det tredje lyset sluknet

 at

Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:

''Dere skal da lyse og ikke slukne, med øynene fulle av tårer

Da hørtes plutselig stemmen fra det fjerde lyset:

''Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi

tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp''

Og barnet tok en flamme fra håpets lys

med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene

Hjem

©Design-Works